17. mai er vi så glad i...

Min aller, aller første 17. mai i utlandet..

Har ikke sett noe barnetog, borgertog, russetog eller lignende. Har ikke hørt en eneste laaaang 17. mai-tale om krigstiden, etterkrigstiden, glade barn, Bergen eller noe annet. Har ikke gått rundt i trange bunadsko hele dagen. Har ikke sunget nasjonalssangen eller nystemten. Har ikke sett en eneste heliumsballong på rømmen.

Har ikke hørt et eneste buekorps:)

Men jeg:

• Starta dagen tidlig med østerriksk frokost, men i det minste med norsktalende selskap.
• Har sett en smilende unge kaste seg over skjea med most gulrot (ikke akkurat is, men glade barn hører vel til på 17. mai?)
• har bakt 4 kringler
• hoppa inn i (region)toget i Salzburg og gått ut av toget igjen
• har spist en (faktisk!) utrolig god "gull" is!!!
• viftet litt med det skrukkete flagget mitt
• har reflektert litt over underlige strofer i enkelte nasjonalsanger...("Med en lyseblå tiltro til landet"???)
• har spist melkesjokolade (ikke fordi det er en typisk ting å gjøre på 17. mai, men fordi det er en av de få Norge-effektene jeg hadde tilgjengelig..)
• måtte bruke solbriller!!
• har følt meg veldig patriotisk
• skal avslutte dagen med den kjære, gamle 17.mai-tradisjonen (M:lever den fortsatt?); å spise hockeypulver
• har lengta hjem...

Åja, også kjeda meg littebittegrann og derfor lekt litt med kameraet...

Hipp, hipp, hurra hurra hurra;)

Litt av Salzburg

Noen bilder fra oppholdet i Salzburg i påskeuka. Der har jeg jo vært den del ganger før, og jeg har vært noen helger på besøk der etter at jeg kom hit i februar. Men man blir liksom aldri ferdig med å oppleve Salzburg!

Mens mamma var på besøk var vi og tante på festningen Hochensalzburg. Jeg har aldri vært inne i selve festningen før, og det er flott utsikt over byen og alpene derfra. Man går eller tar en sånn bane a la Fløibanen opp (bare ikke like langt), og så kan man gå rundt inne i festningen med audioguide, besøke dokketeatermuseet eller bare nyte utsikten. Det er overraske dyrt å komme inn, så min teori er at de rett og slett ikke ønsker de store turiststrømmene der oppe. Og det meste byen har å by på av kirker og gamle bygninger og statuer ellers er jo gratis å se på, men utsikten fra festningen får du jo ikke noen andre steder enn der oppe. Det første bildet er fra Getreidegasse, handlegata i gamlebyen i Salzburg der det henger massevis av disse gamle, spesielle skilta over butikkene.

Hundertwasserhaus

Andre dag i Linz var palmesøndag. Etter en visstnok urolig natt med skyting og skriking ute på gata (jeg sov godt hele natta, så jeg vet ikke helt hva jeg skal tro), våkna vi til korpsmusikk og messing utenfor. Den katolske kirka tvers over veien hadde flyttet påskeprosesjonen sin til idrettsplassen ved siden av, og vi hadde vindusplasser med utsikt over hele greia - i alle fall til de starta selve prosesjonen.

Kusina mi var i byen med bil, og vi tok turen til slottet Schönbrunn som ligger litt utenfor byen, gikk litt inne i sentrum og besøkte Hundertwasserhaus. Hagen i Schönbrunn er nok finere på sommerstid, og der fikk vi med oss den eneste regnskuren på turen, men vi hadde god utsikt til byen derfra og fikk med oss enda ett påskemarked.

Det store høydepunktet for min del var besøket til Hundertwasserhaus. Jeg hadde bare sett blasse foto i en gammel tyskbok av huset. Og bildene fra kameraet mitt er ikke de beste heller, men det er et utrolig fasinerende hus!! Masse farger, ikke en rett linje eller rett trappetrinn, trær som vokser ut på usannsynlige steder, plutselig en statue av en løve eller en spillebrikke; rett og slett herlig! Hundertwasser har laget en del andre bygninger i Østerrike også, et hus til i Wien som vi kjørte forbi, noen søyler i turområdet i Wien, et hotell og en autobahnrasteplass blant annet. Absolutt noe som MÅ ses!

Wien I

Mamma kom på besøk før påske. Vi hadde en dag i Linz, før ho og jeg og tante Marit reiste til Wien for noen dager, og så videre til Salzburg før vi dro hjem. Det var min første gang i Wien, og vi hadde for det meste strålende vær og fikk sett en god del. Men byen er kjempesvær, så man må velge ut litt hva man skal se når man bare er der noen dager. Heldigvis bor jeg bare 1 1/2 time fra Wien med tog, og har allerede vært der tre ganger.

Vi begynte med å besøke Strauss i byparken (se siste bildet). Gullstatuen med den hvite buen bak, er liksom et av Wiens landemerker, så greit å få med seg. Og så gikk vi litt rundt i byen og så på Stephansdomen, Hofburg (1. bilde), og runden med rådhuset (bilde 2), parlamentet, diverse museer, hofburgteateret og universitetet. Det var ganske mange turister i byen, og hestedrosjene (de bruker lue!!) hadde mye å gjøre.

Et av høydepunktene den første dagen var Altwiener Ostermarkt. Et stort påskemarked med mange tusen håndmalte egg! Klarte ikke å få tatt bilde av hele på en gang, men over er en liten bit av det. Utrolig fasinerende! Endte med at vi kjøpte med oss en god mengde egg hjem. Mamma pakka sine i kofferten og jeg tror ho angra litt på det hele hjemveien (spesielt etter å ha vært vitne til den behandlinga kofferten hennes fikk i det den ble lempa inn i flyet, fra vindusplassen sin i flyet), men de kom hele hjem.

Steyr

Woops, er visst ganske lang tid siden jeg skrev noe sist! Har vært på litt diverse ekskursjoner i Østerrike siden jeg kom. Var først på tur til Steyr, Stift Schlierbach og konsentrasjonsleiren Mauthausen organisert av skolen. Men det var i februar, og det er så lenge siden at jeg nesten ikke husker det engang.

Steyr er en veldig fin liten by, som absolutt er verdt et besøk. Men bør nok oppleves på sommeren, for det er en skikkelig kald vind der på vinterstid! Og så bør man unngå de værste flomtidene, med mindre man har lyst til å ta seg fram med kajakk. Byen ligger nemlig ved to elver; Enns og Steyr, og når det regner mye kan det bli litt vel mye vann i byen. I august i 2002 steg vannet 6, 6 meter og da står det ganske langt opp på husveggene, noe diverse målestokker rundt i byen vitner om! Bak meg på bildet er rådhuset og foran der en typisk østerriksk-småby-plass; en stor rektangulær plass med en fontene og parkeringsplasser for biler langs begge langsidene. Ganske fint egentlig, men sikkert finere nå når frukttrærne blomstrer og alt er grønt og fint. Og så er det en handlegate der med masse sånn gammeldags, håndlagde skilt; a la Getreidegasse i Salzburg.

Linz

Lovte mamma noen bilder av der jeg bor!

Faktisk så bor jeg visst ikke i selve Linz by. Men i Linz-Urfahr, som ligger på andre siden av Donau enn byen. Flytta altså inn på hotellrommet mitt for fem uker sida, og har rukket å bo det litt inn. Ja, for jeg bor faktisk på et hotellrom. Eller egentlig på Julius Raab-Heim, som er et studenthjem ca. 10 min å gå fra universitetet (deler av det er avbilda på de to nederste bildene). Her bor det 900 andre studenter også. Og i samme bygget er det hotellrom. Stakkars hotellgjester! Og jeg har havnet i 11. etasje, som egentlig er en hotelletasje, men det bor en del studenter her nå.

Så når jeg kom inn på rommet mitt (de bildene av rotet) første dagen var det håndklær her og godteri på puta. Og sånn derre svart boks som jeg ikke skal nevne med navn, for det er visst ikke meninga at jeg skal ha det på rommet, de har bare glemt å ta den bort! Men det betyr jo at jeg kan se farmen den tyske versjonen av farmen fra Aremark (bare jeg husker at det er!) osv;) Det er veldig lyst og sterilt, og veldig hotellrom. Jeg har vegg-til-vegg-tepper og en plastboks av et bad. Og jeg har vaskedamer som gjøre rent rommet mitt, skifter sengetøyet og som for de tre første ukene vekka meg hver dag klokken 08.00 for å tømme søpla mi.

Vet ikke helt når jeg skjønte at dette ikke er et hotellrom, men faktisk studentbolig-rommet rommet mitt som jeg skal bo på dette semesteret (jeg er jo bare på en litt lang ferie borte fra Bergen og Systemet, er jeg ikke det da?!). Det burde kanskje vært da vaskedamene to de hvite, mjuke håndklærne mine. Men jeg tror det avgjørende øyeblikket var da det plutselig sto en handlevogn i gangen i 11. etasje. Da var det definitivt et studenthjem, og ikke et hotell.

Rommet mitt er ikke spesielt koselig, men stort nok og varmt nok. Har utsikt til autobahn og noen bakker som forhåpentligvis blir fine og grønne etterhvert. Og når det er klar himmel (noe som nesten aldri skjer i Linz), og jeg ser godt til høyre ut av vinduet kan jeg se noen nydelige, snøkledde fjell bak all industrirøyken;) (Se dårlig bilde over.)

Bakgrunnshistorien er at jeg leverte masteroppgava mi i desember. Så hadde jeg noen ukers sommerferie hvor jeg reiste litt rundt til nydelige fjorder og vakre øyer på vestlandet og besøkte venner, sto på ski i Degernes, hang med folk i Bergen, leste EU-rett og gjorde andre ferieaktiviteter. Så plutselig den 6. februar satt jeg meg på et fly fra Gardermoen, sovna, og våkna av at vi var på vei til å lande på flyplassen i Salzburg.

Mitt første møte med Østerrike i 2010 var en fullstappet bagasjeutleveringshall! Når jeg har vært på flyplassen i Salzburg før har det toppen vært 50 andre i den hallen, men nå var den fullstappet med turister fra 5 charterfly. Klarte å kjempe meg fram til bagasjebåndet etter hvert. Og ble stående i en time før bagasjen kom. Og jeg er veldig glad i Bergen. Men mitt største ønske å for denne turen var ikke å tilbringe den første timen på østerriksk jord midt i en klynge brisne skiturister fra Åsane. Og jeg som trodde jeg hadde flytta vekk fra den dialekta for en stund...

Kom meg nå ut av ankomsthallen til slutt. Tilbrakte de første 20 timene hos tante og onkel i Elixhausen utafor Salzburg og traff litt slektninger og sånn. Dagen etter kjørte tante og onkel meg til Linz. Jeg hadde aldri vært her før, og hadde egentlig hørt mye forskjellig om byen. Mitt første møte ble med industridelen av byen. Vi tok nemlig en feil avkjørsel på autobahn og havna midt i industrifeltet, som nok er det største industrifeltet jeg har sett i mitt liv. Ikke akkurat det beste førsteinntrykket. Men midt i der sto det plutselig "VELKOMMEN" med store bokstaver (på norsk!), og jeg tenkte "jo, takk for DET!".

Men det ble bedre. Selve bykjerna er veldig fin, og det er mange fine gamle og nye bygninger, statuer og kirker her! Øverst her er det bilde av "Dreifaltigkeitssäule" (trefoldighetssøylen) som er 20 meter høy og står midt på Hauptplatz i sentrum av byen, og er litt sånn landemerke for Linz.